Aftenposteen om Finland och Nato

Aftenposten:

https://www.aftenposten.no/shared/verden/i/dnBBkz/de-har-en-helt-spesiell-historie-med-russland-naa-er-de-skremt?pwsig2=b5cde1f92b0493a87920adfcdbe4e5e54b3b3dcd2e222ae5475d26473ec0ec8f_1647475200

De har en helt spesiell historie med Russland. Nå er de skremt.

HELSINGFORS (Aftenposten): Finnene er i tvil: Hva er farligst? Å stå utenfor Nato eller å bli medlem? 

Den storslagne kirken har en stil som bringer tankene østover. Tsar Alexander 2. står foran på sokkel. 

En familie slår ihjel litt tid ved domkirken midt i Helsingfors. Tiåringen er akkurat sendt på fotballturnering i Polen. Men legeparet fra Vasa kjenner på en uro. Turneringen skjer ikke langt fra den ukrainske grensen.

De setter ord på usikkerheten som mange finner føler. Hva er det egentlig som skjer? Og hva betyr det for oss?

Det er flere grunner til at finner føler seg ekstra utsatt. Forskerne beskriver endringen i folkemeningen som dramatisk og overraskende.

– Hvem blir den neste? 

De siste to ukene har snudd opp ned på mye av det som har vært finsk utenrikspolitikk. 

• Finland har sendt våpen til Ukraina. 
• For første gang svarer over halvparten av de spurte ja til å bli medlem av Nato. 

Også i Sverige har folk endret mening, ifølge en fersk meningsmåling. 

Finland har en grense mot Russland på hele 1300 kilometer. Nå spør finnene seg: Hva er tryggest eller farligst: Å stå utenfor Nato eller å bli medlem?

– Hvis Putin tar Ukraina, tar han kanskje Polen og Baltikum. Og hva blir så det neste? Finland? spør Nadja, som er tysk.

– Nå må du ikke overdrive, skyter mannen Markus inn.

Men også han er bekymret. Han mener det er på tide at Finland blir medlem av Nato.

– For 20 år siden var jeg også imot Nato-medlemskap. Jeg var opptatt av ikke å provosere russerne. Men det er jeg ikke lenger. Putin bryr seg ikke om hvordan vi oppfører oss, sier Granholm.

Historien om naboskapet er lang og dramatisk.

Minner om deres egen krig

Først litt historie: I 1809 mistet svenskene Finland til Russland. Etter den russiske revolusjon i 1917 rev finnene seg løs. Men i 1939 angrep Sovjetunionen landet. 

Markus Granholm er en av flere som sammenligner Russlands angrep på Ukraina med den finske Vinterkrigen.

Finnene sto overfor en overlegen fiende. De klarte å slå tilbake i mange omganger. Det var da finnene oppfant molotovcocktailen, oppkalt etter den daværende sovjetiske utenriksministeren. 

Men finnene sto i praksis alene. Til slutt måtte de gi seg. De avsto store landområder til Russland. 

Den bitre erfaringen er aldri glemt og er blitt en viktig del av finnenes identitet.

– Hjørnesteinene i finsk utenrikspolitikk er i bevegelse, sier Matti Pesu ved Finsk utenrikspolitisk institutt. Direktøren for instituttet, Mika Aaltola, har beskrevet Russlands angrep på Ukraina som et «11. september-øyeblikk» for finnene. 

Ingen vet hvor de lander, påpeker Pesu. Myndighetenes budskap er at det ikke er noen akutt trussel mot Finland. Men senest i helgen møttes Sveriges og Finlands statsminister for å diskutere situasjonen. 

Så tett så om mulig 

President Sauli Niinistö er en av få vestlige ledere som har hatt jevnlig kontakt med Russlands president Vladimir Putin opp gjennom årene. Fredag var han i Det hvite hus. Finland prøver å knytte så tette bånd til USA som mulig.

Ingen land er tettere på Nato enn Finland og Sverige. Spørsmålet er om de vil ta skrittet fullt ut og søke medlemskap for å ha hele alliansen i ryggen? 

Matti Pesu mener Finland er i en svært utfordrende situasjon. Søker de om Nato-medlemskap, er frykten at det kan bidra til å eskalere situasjonen. Samtidig er folk redde for hva Putin kan komme til å gjøre nå som han har vist seg villig til å angripe Ukraina, sier Pesu.

Sinne mot Russland 

Gule tulipaner og ukrainske flagg ligger strødd utenfor den russiske ambassaden. Noen har kastet en pose med hundedritt inn porten. 

Finnene er sinte. Og redde. I en fersk meningsmåling oppga 79 prosent at de opplevde utviklingen i Russland som en trussel mot Finland. 

Da statskanalen YLE ba folk sende inn sine spørsmål om krigen, dominerte ett:

Skal vi være redde for at Putin vil ta Finland?

– Vi forsto at folk var urolige, og spørsmålene bekreftet det, sier programleder Camilla Andelin. 

Under hele den kalde krigen var det utenkelig at nøytrale Finland skulle bli medlem av Nato.

Finlands grense mot Russland er 1300 kilometer 

Etter Sovjetunionens oppløsning ble finske politikere enige om at de kunne søke om Nato-medlemskap om det ble nødvendig. Men oppslutningen har aldri vært i nærheten av 50 prosent tidligere. 

Dessuten har Russland truet med at det vil få «alvorlige politiske og militære konsekvenser» om Sverige og Finland melder seg inn. 

– Spørsmålene vi fikk fra lytterne, viser at mange vil inn i Nato. Men på den andre siden er de bekymret og lurer på hvordan Putin vil reagere, sier Andelin.

– Ikke mulig å løse problemet

René Nyberg har vært ambassadør i Russland og er levende opptatt av Finlands forhold til landet. Aftenposten ber ham foreslå et møtested som kan fortelle litt om nettopp det. Fra kafébordet har vi utsikt til tsar Alexander 2., kalt den liberale tsaren. Tsaren lot finnene bruke finsk. Finland var delvis selvstyrt, men underlagt det russiske keiserdømmet i over 100 år.

– Vi har en nabo med kjernevåpen som er ustabil og uforutsigbar. Det er ikke nytt. Og det forsvinner ikke, sier Nyberg.

Nyberg sier at man aldri kan se bort fra historien og geografien. 

– Vi har ingen mulighet til å løse det sikkerhetspolitiske problemet som Russland utgjør. Men vi kan håndtere det, sier han. 

Nyberg mener det er viktig å holde hodet kaldt i den situasjonen de er i nå. Han minner om at vi vet lite om hvilke forandringer som kan komme i Russland.

Anbefaler ikke «finlandisering» 

I tiden etter andre verdenskrig drev finnene og presidenten Urho Kekkonen en hårfin balanse for å tekkes øst og vest. De unngikk å tråkke sin store nabo på tærne, og Sovjet hadde stor innflytelse. 

Frankrikes president skal ha nevnt begrepet «finlandisering» i februar. Var det en løsning for land som Ukraina?

Nei, sier Nyberg. «Finlandisering» er et skjellsord i Finland. Det ble først brukt i vesttysk debatt under den kalde krigen. Det innebar store begrensninger, mange kompromisser og selvsensur. 

Men Nyberg advarer mot å forhaste seg med Nato-medlemskap. Han mener ikke finsk Nato-medlemskap er riktig, i alle fall ikke nå. 

– Vi bør ikke bryte med Russland. Hvis de bryter med oss, er det annerledes.

– Men gjør ikke Russland allerede det når de sier det vil få konsekvenser om dere melder dere inn i Nato?

– De truer alle. Russland er en vedvarende fare. Men ikke en akutt trussel ennå, svarer Nyberg.

Vil ikke stå alene igjen

Professor Tuomas Forsberg ved Helsingfors universitet kaller endringen i finnenes forhold til Nato dramatisk. Han tror mange følelser er i sving. Også han nevner Vinterkrigen. Igjen ser finnene at Russland kan angripe et land helt uprovosert, sier han.

– Jeg tror det forklarer hvorfor mange mener Russland er en trussel og at man ikke kan stå alene igjen, sier Forsberg. 

Han sier at det er «mer sannsynlig» at Finland søke om NATO-medlemskap enn før. Men skulle det skje, tror han ikke det skjer med en gang. 

Lærerstudentene Aftenposten møter utenfor universitetet, synes det er vanskelig å konsentrere seg om pensum når det skjer så mye. 

Giselle Repo (21) mener det er på tide med Nato-medlemskap. Venninnen Lotta Ilonen er i tvil (20) og mener det er fordeler og ulemper. 

– Tradisjonelt har jo Finland holdt seg «i midten». Men det kan tenkes at det lønner seg å ha en backup-plan nå. Jeg tror ikke det vil skje noe. Men man vet jo aldri, sier hun.