â Ikke mulig Ă„ lĂžse problemet
René Nyberg har vÊrt ambassadÞr i Russland og er levende opptatt av Finlands forhold til landet. Aftenposten ber ham foreslÄ et mÞtested som kan fortelle litt om nettopp det. Fra kafébordet har vi utsikt til tsar Alexander 2., kalt den liberale tsaren. Tsaren lot finnene bruke finsk. Finland var delvis selvstyrt, men underlagt det russiske keiserdÞmmet i over 100 Är.
â Vi har en nabo med kjernevĂ„pen som er ustabil og uforutsigbar. Det er ikke nytt. Og det forsvinner ikke, sier Nyberg.
Nyberg sier at man aldri kan se bort fra historien og geografien.Â
â Vi har ingen mulighet til Ă„ lĂžse det sikkerhetspolitiske problemet som Russland utgjĂžr. Men vi kan hĂ„ndtere det, sier han.Â
Nyberg mener det er viktig Ä holde hodet kaldt i den situasjonen de er i nÄ. Han minner om at vi vet lite om hvilke forandringer som kan komme i Russland.
Anbefaler ikke «finlandisering»Â
I tiden etter andre verdenskrig drev finnene og presidenten Urho Kekkonen en hĂ„rfin balanse for Ă„ tekkes Ăžst og vest. De unngikk Ă„ trĂ„kke sin store nabo pĂ„ tĂŠrne, og Sovjet hadde stor innflytelse.Â
Frankrikes president skal ha nevnt begrepet «finlandisering» i februar. Var det en lÞsning for land som Ukraina?
Nei, sier Nyberg. «Finlandisering» er et skjellsord i Finland. Det ble fĂžrst brukt i vesttysk debatt under den kalde krigen. Det innebar store begrensninger, mange kompromisser og selvsensur.Â
Men Nyberg advarer mot Ă„ forhaste seg med Nato-medlemskap. Han mener ikke finsk Nato-medlemskap er riktig, i alle fall ikke nĂ„.Â
â Vi bĂžr ikke bryte med Russland. Hvis de bryter med oss, er det annerledes.
â Men gjĂžr ikke Russland allerede det nĂ„r de sier det vil fĂ„ konsekvenser om dere melder dere inn i Nato?
â De truer alle. Russland er en vedvarende fare. Men ikke en akutt trussel ennĂ„, svarer Nyberg.
Aftenposten:
De har en helt spesiell historie med Russland. NĂ„ er de skremt.
HELSINGFORS (Aftenposten): Finnene er i tvil: Hva er farligst? à stÄ utenfor Nato eller Ä bli medlem?
Den storslagne kirken har en stil som bringer tankene Þstover. Tsar Alexander 2. stÄr foran pÄ sokkel.
En familie slÄr ihjel litt tid ved domkirken midt i Helsingfors. TiÄringen er akkurat sendt pÄ fotballturnering i Polen. Men legeparet fra Vasa kjenner pÄ en uro. Turneringen skjer ikke langt fra den ukrainske grensen.
De setter ord pÄ usikkerheten som mange finner fÞler. Hva er det egentlig som skjer? Og hva betyr det for oss?
Det er flere grunner til at finner fĂžler seg ekstra utsatt. Forskerne beskriver endringen i folkemeningen som dramatisk og overraskende.
â Hvem blir den neste?
De siste to ukene har snudd opp ned pÄ mye av det som har vÊrt finsk utenrikspolitikk.
- Finland har sendt vÄpen til Ukraina.
- For fĂžrste gang svarer over halvparten av de spurte ja til Ă„ bli medlem av Nato.
OgsÄ i Sverige har folk endret mening, ifÞlge en fersk meningsmÄling.
Finland har en grense mot Russland pÄ hele 1300 kilometer. NÄ spÞr finnene seg: Hva er tryggest eller farligst: à stÄ utenfor Nato eller Ä bli medlem?
â Hvis Putin tar Ukraina, tar han kanskje Polen og Baltikum. Og hva blir sĂ„ det neste? Finland? spĂžr Nadja, som er tysk.
â NĂ„ mĂ„ du ikke overdrive, skyter mannen Markus inn.
Men ogsÄ han er bekymret. Han mener det er pÄ tide at Finland blir medlem av Nato.
â For 20 Ă„r siden var jeg ogsĂ„ imot Nato-medlemskap. Jeg var opptatt av ikke Ă„ provosere russerne. Men det er jeg ikke lenger. Putin bryr seg ikke om hvordan vi oppfĂžrer oss, sier Granholm.
Historien om naboskapet er lang og dramatisk.
Minner om deres egen krig
FĂžrst litt historie: I 1809 mistet svenskene Finland til Russland. Etter den russiske revolusjon i 1917 rev finnene seg lĂžs. Men i 1939 angrep Sovjetunionen landet.
Markus Granholm er en av flere som sammenligner Russlands angrep pÄ Ukraina med den finske Vinterkrigen.
Finnene sto overfor en overlegen fiende. De klarte Ä slÄ tilbake i mange omganger. Det var da finnene oppfant molotovcocktailen, oppkalt etter den davÊrende sovjetiske utenriksministeren.
Men finnene sto i praksis alene. Til slutt mÄtte de gi seg. De avsto store landomrÄder til Russland.
Den bitre erfaringen er aldri glemt og er blitt en viktig del av finnenes identitet.
â HjĂžrnesteinene i finsk utenrikspolitikk er i bevegelse, sier Matti Pesu ved Finsk utenrikspolitisk institutt. DirektĂžren for instituttet, Mika Aaltola, har beskrevet Russlands angrep pĂ„ Ukraina som et «11. september-Ăžyeblikk» for finnene.
Ingen vet hvor de lander, pÄpeker Pesu. Myndighetenes budskap er at det ikke er noen akutt trussel mot Finland. Men senest i helgen mÞttes Sveriges og Finlands statsminister for Ä diskutere situasjonen.
SÄ tett sÄ om mulig
President Sauli Niinistö er en av fÄ vestlige ledere som har hatt jevnlig kontakt med Russlands president Vladimir Putin opp gjennom Ärene. Fredag var han i Det hvite hus. Finland prÞver Ä knytte sÄ tette bÄnd til USA som mulig.
Ingen land er tettere pÄ Nato enn Finland og Sverige. SpÞrsmÄlet er om de vil ta skrittet fullt ut og sÞke medlemskap for Ä ha hele alliansen i ryggen?
Matti Pesu mener Finland er i en svÊrt utfordrende situasjon. SÞker de om Nato-medlemskap, er frykten at det kan bidra til Ä eskalere situasjonen. Samtidig er folk redde for hva Putin kan komme til Ä gjÞre nÄ som han har vist seg villig til Ä angripe Ukraina, sier Pesu.
Sinne mot Russland
Gule tulipaner og ukrainske flagg ligger strĂždd utenfor den russiske ambassaden. Noen har kastet en pose med hundedritt inn porten.
Finnene er sinte. Og redde. I en fersk meningsmÄling oppga 79 prosent at de opplevde utviklingen i Russland som en trussel mot Finland.
Da statskanalen YLE ba folk sende inn sine spÞrsmÄl om krigen, dominerte ett:
Skal vi vĂŠre redde for at Putin vil ta Finland?
â Vi forsto at folk var urolige, og spĂžrsmĂ„lene bekreftet det, sier programleder Camilla Andelin.
Under hele den kalde krigen var det utenkelig at nĂžytrale Finland skulle bli medlem av Nato.
Finlands grense mot Russland er 1300 kilometer
Etter Sovjetunionens opplĂžsning ble finske politikere enige om at de kunne sĂžke om Nato-medlemskap om det ble nĂždvendig. Men oppslutningen har aldri vĂŠrt i nĂŠrheten av 50 prosent tidligere.
Dessuten har Russland truet med at det vil fÄ «alvorlige politiske og militÊre konsekvenser» om Sverige og Finland melder seg inn.
â SpĂžrsmĂ„lene vi fikk fra lytterne, viser at mange vil inn i Nato. Men pĂ„ den andre siden er de bekymret og lurer pĂ„ hvordan Putin vil reagere, sier Andelin.
â Ikke mulig Ă„ lĂžse problemet
René Nyberg har vÊrt ambassadÞr i Russland og er levende opptatt av Finlands forhold til landet. Aftenposten ber ham foreslÄ et mÞtested som kan fortelle litt om nettopp det. Fra kafébordet har vi utsikt til tsar Alexander 2., kalt den liberale tsaren. Tsaren lot finnene bruke finsk. Finland var delvis selvstyrt, men underlagt det russiske keiserdÞmmet i over 100 Är.
â Vi har en nabo med kjernevĂ„pen som er ustabil og uforutsigbar. Det er ikke nytt. Og det forsvinner ikke, sier Nyberg.
Nyberg sier at man aldri kan se bort fra historien og geografien.
â Vi har ingen mulighet til Ă„ lĂžse det sikkerhetspolitiske problemet som Russland utgjĂžr. Men vi kan hĂ„ndtere det, sier han.
Nyberg mener det er viktig Ä holde hodet kaldt i den situasjonen de er i nÄ. Han minner om at vi vet lite om hvilke forandringer som kan komme i Russland.
Anbefaler ikke «finlandisering»
I tiden etter andre verdenskrig drev finnene og presidenten Urho Kekkonen en hÄrfin balanse for Ä tekkes Þst og vest. De unngikk Ä trÄkke sin store nabo pÄ tÊrne, og Sovjet hadde stor innflytelse.
Frankrikes president skal ha nevnt begrepet «finlandisering» i februar. Var det en lÞsning for land som Ukraina?
Nei, sier Nyberg. «Finlandisering» er et skjellsord i Finland. Det ble fÞrst brukt i vesttysk debatt under den kalde krigen. Det innebar store begrensninger, mange kompromisser og selvsensur.
Men Nyberg advarer mot Ä forhaste seg med Nato-medlemskap. Han mener ikke finsk Nato-medlemskap er riktig, i alle fall ikke nÄ.
â Vi bĂžr ikke bryte med Russland. Hvis de bryter med oss, er det annerledes.
â Men gjĂžr ikke Russland allerede det nĂ„r de sier det vil fĂ„ konsekvenser om dere melder dere inn i Nato?
â De truer alle. Russland er en vedvarende fare. Men ikke en akutt trussel ennĂ„, svarer Nyberg.
Vil ikke stÄ alene igjen
Professor Tuomas Forsberg ved Helsingfors universitet kaller endringen i finnenes forhold til Nato dramatisk. Han tror mange fÞlelser er i sving. OgsÄ han nevner Vinterkrigen. Igjen ser finnene at Russland kan angripe et land helt uprovosert, sier han.
â Jeg tror det forklarer hvorfor mange mener Russland er en trussel og at man ikke kan stĂ„ alene igjen, sier Forsberg.
Han sier at det er «mer sannsynlig» at Finland sÞke om NATO-medlemskap enn fÞr. Men skulle det skje, tror han ikke det skjer med en gang.
LÊrerstudentene Aftenposten mÞter utenfor universitetet, synes det er vanskelig Ä konsentrere seg om pensum nÄr det skjer sÄ mye.
Giselle Repo (21) mener det er pÄ tide med Nato-medlemskap. Venninnen Lotta Ilonen er i tvil (20) og mener det er fordeler og ulemper.
â Tradisjonelt har jo Finland holdt seg «i midten». Men det kan tenkes at det lĂžnner seg Ă„ ha en backup-plan nĂ„. Jeg tror ikke det vil skje noe. Men man vet jo aldri, sier hun.